Hjem

Allergivaksinasjon

 

Det finnes tre ulike måter å behandle symptomer på allergi:

  1. Unngå kontakt med stoffer som man reagerer på (allergener)

2. Bruke medikamenter som allergitabletter, øyedråper og nesespray

3. Allergivaksinasjon

Allergivaksinasjon - ofte kalt hyposensibilisering eller allergenspesifikk immunterapi – er den eneste behandlingsformen som angriper årsaken til allergien og over tid kan redusere eller kurere en allergisk sykdom. Effekten viser seg i at man blir mindre følsomhet overfor allergener i hud, øyne, nese og bronkier. Ofte merker man mindre plager av trøtthet grunnet allergi og ofte får man mindre astma. Det er holdepunkter for at allergivaksinasjon har en forebyggende effekt i forhold til å utvikle andre allergier og kan også noen ganger hindre utviklingen av astma. Noen ganger kan man også merke mindre kryssallergier, dvs. man tåler bedre matvarer som grønnsaker og frukter. Prinsippet for behandlingen er å gi injeksjoner med det stoffet man er allergisk mot i stadig økende doser. Små doser med ekstrakter av det allergenet man reagerer på sprøytes inn under huden. Den første dosen er så lav (10 enheter) at den sjelden utløser en allergisk reaksjon. Gjennom ukentlige injeksjoner i 8 uker økes allergenmengden gradvis inntil man når en toppdose (100.000 enheter). Deretter gis denne dosen som vedlikeholdsbehandling hver andre måned i 3 år (sjeldent i 5 år).  Det er dokumentert at allergivaksinasjon er en effektiv behandling som kan redusere allergisymptomer, bedre livskvalitet og redusere behovet for andre allergimedisiner. For de fleste vil effekten være varig. Noen få vil imidlertid ikke oppleve vesentlig bedring og det er ikke mulig på forhånd å forutsi hvem som vil ha best nytte av behandlingen. 

 

Hvem kan få behandlingen?

Hvis allergisymptomene vedvarer på tross av bruk av allergitabletter, øyedråper evt. nesespray eller bivirkninger av slike medikamenter, kan allergivaksinasjon være et godt alternativ. Allergivaksinasjon anbefales ikke til personer med dårlig kontrollert astma, alvorlige hjerte- og karsykdommer eller kreftsykdom. Behandlingen bør ikke starte under en graviditet, men en vedlikeholdsbehandling kan fortsette under svangerskapet. Allergivaksinasjon skal ikke startes i pollensesongen og oppdoseringen skal være ferdig før pollensesongen begynner. Behandlingen forutsetter at allergi er påvist med positiv hudprikktest og/eller blodprøve. Lungefunksjonsvurdering med bronkial provokasjonstest skal være gjort før behandlingen starter. Utgifter til pollenvaksiner refunderes av folketrygden etter blåreseptforskriftene. For andre vaksiner må det søkes om individuell refusjon.

 

Praktisk gjennomføring, risiko for bivirkninger:

Behandlingen er tidkrevende. I oppdoseringsfasen kommer du en gang i uken i 8 uker. Når anbefalt vedlikeholdsdose er nådd økes intervallet mellom injeksjonene gradvis til en injeksjon hver 2. måned som regel i 3 år.  Etter hver injeksjon må du være til observasjon på legekontoret i minimum 30 minutter. Allergivaksinering er forbundet med en viss risiko for bivirkninger. Det kan dreie seg om lette symptomer som tett nese, kløe i øyne og svelg, eller alvorlige, eventuelt livstruende symptomer i form av pustebesvær eller allergisjokk. Risikoen er størst umiddelbart etter injeksjon. Derfor skal behandlingen foregå ved en spesialenhet hvor det er beredskap som kan håndtere eventuelle alvorlige reaksjoner. I løpet av det første døgnet etter en injeksjon vil man også kunne oppleve lokale reaksjoner som hevelser i huden og man bør unngå  fysisk aktivitet den dagen etter at vaksinen er satt.

 

Hva kan man få allergivaksinasjon mot?

Trepollen (bjørk), gresspollen (timotei), hund, katt, husstøvmidd, veps og bie. Eventuelt burot, hest.

Matvareallergier er det ikke mulig å vaksinere seg mot, men ofte ser man bedring av dette ved kryssallergiske reaksjoner etter gress- og trepollenvaksine.

 

Andre behandlingsformer ved allergi:

Tablettbasert gresspollenvaksinasjon, Grazax er godkjent for behandling av voksne og barn fra fem år som har gresspollenallergi. Dette er en smeltetablett som inneholder allergenekstrakt av pollen fra timotei. Den må tas daglig i 3 år. Vanligste bivirkninger er kløe i munn og ører, en følelse av irritasjon i halsen, nysing, hevelse og sårhet i munnhulen. 

Nylig er det også blitt tilgjengelig tablettbasert allergivaksinasjon mot husstøv/midd (Acarizax), denne er godkjent for voksne og barn fra 12 års alder og må også tas daglig i 3 år, Bivirkningene ligner behandling med Grazax.

Det er også utviklet andre former for immunterapi der man bruker genmodifiserte varianter av allergener. De allergiutløsende antistoffene kalles IgE. Injeksjoner med anti-IgE, (Xolair) er et alternativ til personer med alvorlig allergisk astma. Xolair behandling har vi utført siden 2003.